Author: Jombert

  • Tiden renner ut.

    Jaques Rosseau sa (slik jeg tolker det) at vi alle lever på samme jord og vi må leve sammen, fordi vi låner vår tid på den. Ingen må få ta mer enn andre og hevde de har rett, når de bare har tatt rett. Vi må ta vare på jorden.

    Hva har dette med noe å gjøre. Det er bare en kommentar til en tid.

    Men likevel, menneskets sjel er det samme til hver tid (Sigrid Undset)

    Problemene vår er de samme som når Jeriko falt til mennesket.

    Til og med når vi framskynder klimaendringene ved å pumpe gass ut for å tjene våre økonomiske lyster (de til de rike og de med makt). (resten av oss må bare jobbe, ha bil, mobil, er fanget i hedonismens hjul) er en type krig, mot oss selv , mot planeten.

    For å sitere en anonym kilde, vi vet hva vi burde gjøre, vi bare vil det ikke, vi har det for gøy som vi har det.

    Og så har vi problemet med de endeløse krigene som pumper mer og mer gass ut i atmosfæren.

    En enkel bønn

    måtte vi ta vare på planet vår

    glemme vår hedonistiske

    og krigerske natur

    og finne en måte å leve på

    som gjør at vi kan leve

    i pakt med hverandre og naturen

  • Cold Summer/Kald sommer

    Cold, cloudy, rainy days

    sun, where did you go

    what did we do for you to go away

    Someplace across the sea

    the weather is so hot the leaves

    crumble to ash in the sun

    A child says he longs for the heat

    The old man chuckles

    Cold is cool, heat wears you down

    Soon, you’ll long for the cold summer

  • Isolasjonsøvelse/Samhold

    DEN sterkeste står for seg selv

    Vi er sterkere når vi står sammen

    Solen og månen liker å ikke dele

    himmelen og bli sett

    men de kan ikke

    unnslippe hverandre

  • September red

    The red color springs

    Among the leaves

    The few leaves of red

    the blood red wine

    this deep drunk conviction

    that it makes everything better

    is subjective

    wine gave me the push into

    a grand mal seizure the first time

    red red wine, who wants to live forever

    nobody wants to live forever

    so bring me down

    six feet under

    with a lightning strike

    made by my own brain

    while I sleep

    I’ll bite my tongue

    my heart will stop

    and I will not even know

    i’ve become a red leaf

    red wine, among the green leaves

    and grapes

    that still breathe

    in a way

    don’t do it to soon though

    I want to see how it all ends

    But I know I cannot

  • While we wait for the bus

    The world is on fire

    The world is a flood and a landslide

    We build more, more AI

    Because that makes sense

    In any sense that is nonsense

  • On the clock face of time

    humans are a brief lightning strike

    between the second hands somewhere

    when somebody tells me you’re sabotaging your life

    I relax and say that doesn’t matter

    (we were just here briefly, for a song and a dance)

    (and then it’s just over, I like sitting, or walking,

    standing makes my leg shake)

    (I can’t train it away)

    we get sentimental about the things

    the objectives and subjectives and verbs and so on

    of life

    but in the infinity of it all

    (theory is that even infinity has a kind of end

    but that end is the beginning of something else)

    we are just here for a lightning strike of life

    appreciate it while you can

    I don’t know what the end is like

    but I do believe it is likely

    that it is the beginning of something else

  • A story

    En reisende munk møtte en gammel dame ved en elv. Hun bar tunge sekker med noe. Han sa, jeg kan hjelpe deg å bære de sekkene. Hun sa nei, hun ville bære dem selv. Han sa ålreit, vil du bære byrden alene, er det helt ålreit. Han fortsatte å gå. Ok, du kan bære en av dem , ropte hun til ham. Munken snudde og løftet en av sekkene. Når de kom til den lille hytta der hun bodde sa hun takk. Munken sa nei, takk for at du lot meg hjelpe.

    A traveling monk met an old lady by the river. She was carrying heavy sacks of something.

    He said, I can help you carry them.

    She said no, she would rather carry them herself.

    The monk said allright, and walked ahead.

    Okay, you can carry one of them, she called out.

    The monk walked back and lifted a sack.

    When they came to her little cottage, she smiled

    Thank you, she said

    No, thank you, the monk said, for letting me help.

  • Things gone wrong

    when one cancer cell becomes more

    when one people and country takes

    another

    becoming bigger

    the final cure

    death of the organism, death of the people

    death of the country

    the aliens drive by our barren world

    a single samaritan alien

    puts up a tombstone

    with the text

    “Greed was like a disease, they could not survive”

  • Mitochondria fire

    Fire, fire,

    mitochondria fire

    the heated world

    too warm for man

    the chilled world

    too cold for man

    mitochondria gives us the energy

    to watch our hands do nothing

    as the wave of our own design

    comes crashing down

    there is no reason to be sentimental

    it’s just another road-kill, car crash

    nothing we could do about it

    some would say

  • It’s tough

    standing there

    knowing lightning struck

    that something has be lost

    it will not come back

    maybe pray like hell

    to get it back

    but it is probably gone

    forever