Jaques Rosseau sa (slik jeg tolker det) at vi alle lever på samme jord og vi må leve sammen, fordi vi låner vår tid på den. Ingen må få ta mer enn andre og hevde de har rett, når de bare har tiltatt seg rett. Vi må ta vare på jorden.
Hva har dette med noe å gjøre. Det er bare en kommentar til en tid.
Men likevel, menneskets sjel er det samme til hver tid (Sigrid Undset)
Problemene vår er de samme som da Jeriko falt til mennesket. Vil ha mer, vi vil ha makt.
Til og med når vi framskynder klimaendringene ved å pumpe gass ut for å tjene våre økonomiske lyster (til de rike og de med makt). (resten av oss må bare jobbe, ha bil, mobil, er fanget i hedonismens hjul) er en type krig, mot oss selv, mot planeten.
For å sitere en anonym kilde, vi vet hva vi burde gjøre, vi bare vil det ikke, vi har det for gøy som vi har det.
Og så har vi problemet med de endeløse krigene som pumper mer og mer gass ut i atmosfæren.
En enkel bønn:
Glem vår hedonistiske
og krigerske natur
og finn en måte å leve på;
som gjør at vi kan leve
i pakt med jorden!