Mitonovo er en ung mann på 18, en gang i tiden, En gang er han en voksen mann på 38. Mitonovo er den som forteller om sine plager og sin søken etter å stagge mitokondriesykdommen, som om det var en okse han kunne beseire, som en slags matador. Men sykdommen er inne i ham og den eneste han kjemper mot er seg selv, eller et genetisk utløst forfalll i seg selv. Det er komplisert og vanskelig å forstå, og noen burde forske mer på det og komme med en medisin for å gjenskape den forsvunne energien. Men inntil da må Mitonovo finne ut mye for seg selv. Det hadde vært mye vanskeligere uten internett.
Mitonovo hadde en eldre bror, Alvaro, som fikk et fryktelig og dødelig epileptisk anfall. Det kan man ikke gjøre noe med. Det er en del av sykdommen som genet som utløser syndromet kalt MIRAS.
Mitonovo vil ikke snakke om det, fordi det er en ekkel ting å tenke på, men kanskje broren var glad for å slippe livet med sykdom.
Men som den ensomme “Vandrer over tåkehavet” ser Mitonovo etter noe. Rekker ut lemmene etter noe. For hvert steg skjer noe. En litt annerledes bølge av inntrykk fra nervene…
Ny informasjon, noe å lære av, noe å forsøke. Også disse nervene som skal være i konstant forfall, kan fortsatt vise veien.
Veien til hva, er fortsatt usikkert.
Hva skjer videre?
Noe ordinært: tilskudd, kanskje
Mitomito 
Leave a comment